Blog Image

Jorunns Fredfylte Boble

Om meg & bloggen

Velkommen til min blogg! Jeg heter Jorunn, er 32 år, samboer med Roar, mamma til Oliver ('07) og Elias ('10). Jeg er romantiker, musikkelsker, lesehest, estetiker, et følelsesmenneske, samfunnsinteressert og eventyrlysten. Også liker jeg å pusle med "papirhobby" og interiør :)

Jeg skriver en slags dagbokblogg; mest for å huske på hva som skjer i min families liv. I tillegg er dette en hobbyblogg hvor jeg gjerne viser frem mine kreative krumspring.

Scrappeligaen – “Min lille, kjære familie”

Lettersize Posted on Sat, April 19, 2008 23:07:56

Jeg har fått scrappet litt i det siste! På treffet som Elisabeth arrangerte i Hokksund for et par helger siden fikk jeg laget noen sider, også har jeg plutselig blitt med på Scrappeligaen på scrapping.no pga. at noen måtte trekke seg så da blir det jo noen sider der. Jeg ba visst om utfordringer på forumet for litt siden også og fikk et par fra Fenris og HegeAL, men de har jeg ikke kommet igang med enda *flau* Det kommer det kommer, jeg må bare komme litt ovenpå etter en slitsom Oliver-periode og egen sykdom først.

LO’en under var mitt første bidrag til Scrappeligaen (lag 7, oppgave 5). Kriteriene for oppgaven var: “Hovedfargen skal være gul. Minimum 3 mønsterark, 3 bilder, masse blomster og knapper. Tema: Noe jeg har kjært.”

Jeg var litt usikker på om LO’en min var gul nok, for jeg hadde ikke så mye gult papir og stæsj å velge blant, men den ble heldigvis godkjent og fikk være med i avstemmingen. Det er alltid vanskelig å si hvor mye “masse knapper og blomster” vil si, hihi, men jeg prøvde å lesse på litt i hvert fall.

Tusen takk for alle stemmene jeg fikk!!



Den vakreste lyden

Familieliv Posted on Sat, April 19, 2008 22:57:41

Nå trodde kanskje noen at jeg skulle skrive litt om Oliver, og det kunne jeg for så vidt gjort for han sprer om seg med mange vakre lyder han! Men jeg tenkte faktisk på “lyden av vår”, den opptar meg ganske mye om dagen. Jeg har aldri vært noe vintermenneske, og skulle aller helst gått i dvale den årstiden. Jeg føler meg så innestengt av å se på andre mennesker som også føler seg innestengt og “ufri”. Når våren kommer, da føler jeg meg endelig fri igjen. Det er deilig å slippe de tunge jakkene, de klumpete skoene, slippe den slapsete, våte og møkkete snøen og å hutre seg gjennom både 5, 10 og 20 minusgrader. Nei, takke meg til våren og sommeren som smiler til meg med varm sol og mild vind, og man kan ta på en lett sommerjakke, gå uten lue og kneppe opp litt i halsen! Jeg har hørt dem i flere uker allerede, men faktisk glemt å skrive om dem. Jeg tenker på trekkfuglene. Det er så deilig å gå seg en tur og lytte etter den vakreste lyden, nemlig lyden av trekkfugler som blir mer og mer intens for hver uke. Og etter hvert kommer alle de andre vårtegnene på rekke og rad, som for eksempel hvitveisene som jeg så da jeg gikk til butikken i ettermiddag.

På mandag gikk jeg meg en tur med Oliver i vogna. Jeg gikk egentlig uten mål og mening bare for å bevege meg litt og få litt luft, og det var da jeg kom til å tenke på trekkfuglene. I tillegg så jeg hestehov, og ved et par hus hadde noen plantet ut stemorsblomster i krukker og satt oppå portstolpene. Plutselig var jeg nede ved Kastellet på Nordstrand, og da var jeg ikke langt unna Jacobs og måtte selvfølgelig ta en tur innom der. En gourmetmatbutikk er faktisk like bra som en klesbutikk eller en scrappebutikk for meg, jeg kan vindusshoppe til det svimler for meg. Hjemturen var slitsom som alltid, det er bratt fra Nordstrand og opp til Lambertseter… *phuh*

Tirsdag var det tid for trening igjen, og Oliver var med. Selv om han visstnok hadde sovet mesteparten av tiden i barnepassen var han i full fart med leking da jeg kom innom for å hente han. Også ble jeg typisk nok syk utover dagen… Hvorfor blir jeg alltid syk når jeg trener litt hardt? Blæh… Feberen kom som kasta på meg, og jeg var ubrukelig i et par-tre dager etterpå. Jeg tilbragte så mye av dagene som mulig i liggende stilling – enten på gulvet med Oliver lekende rundt og oppå(!!) meg, eller på sofaen. Han fant til og med ut at han skulle sove to økter på 45 minutter hver på onsdag, han har aldri vært noen sovegutt og sover omtrent aldri mer enn et par 20 minutters lurer i løpet av dagen (bortsett fra på trilletur), så kanskje han skjønte at mor var syk og trengte ro, hihi. Jeg orket ikke være med på babysvømminga den dagen, men Roar ville dra alene og da fikk jeg nesten 2 timer på sofaen alene i en heeeeeelt stille leilighet. Gjett om det var deilig, har vel ikke skjedd siden før fødselen tror jeg! Oliver har sovet greit om nettene etterpå til og med, det er noen uker siden sist han sov minst 3 timer i slengen om natta. Først idag har jeg følt meg i bra form igjen, nå håper jeg det varer en stund.

Om fem små uker er min tid som permittert småbarnsmor over, og jeg skal tilbake i jobb *snufs* Jeg gleder meg til å komme ut blant voksne igjen, snakke fag og prate om “voksenting” med “voksenspråk”, men det blir vemodig å dra fra babyen vår om morgenen og knapt se han før han skal legge seg om kvelden. Tipper helgene fremover kommer til å bli dyrbare, ja. Jeg har lovet meg selv at jeg skal bruke åpen barnehage mer i disse ukene, også har jeg lyst til å teste ut babysang og babykino. Jeg merker at Oliver nesten kjeder seg litt hjemme, han blomstrer opp når vi kommer til barnepassen på Elixia for der er det nye leker og flere babyer. Helt tydelig at han trenger noen å bryne seg litt på og leke med, hehe. En annen ting er at han ikke er så typisk baby lenger heller. Han har fått sju tenner, og når han smiler og ler (noe han forresten gjør stadig vekk *love*) er ansiktet hans mer “barnete” enn “babyete”. Uff, disse månedene har gått altfor fort… Men han skal være hjemme med Roar noen uker da, og det kommer til å bli bra for dem! Roar gleder seg i hvert fall masse 😀

I går ble jeg plutselig i litt godt humør, og som vanlig når jeg hører en bra sang på radio’n eller TV’n må jeg opp og danse litt. Så skjedde det: Jeg stuka den midterste tåa på venstrefoten rett i gulvet, og nå er den skikkelig forstuet og både rødblåsvart og hoven. Vondt gjør det også, veldig vondt, så jeg har haltet rundt idag og syntes veldig synd på meg selv *knegg* som ikke kunne bli med på lang trilletur med Roar og Oliver i det nydelige vårværet. *sukk*

Som folkemusikkelsker må jeg si det var UTROLIG gøy at Frikar gikk videre i “Norske talenter” igår! Jeg “kjenner” flere av danserne, og de er meget dyktige gutter som har gjort det stort i mange år på kappleiker og andre arrangementer, og nyter stor respekt i folkemusikkmiljøet. Go Frikar, jeg heier på dere i finalen!